Lærte mye av å være sin egen rådgiver

Julen 2019 var han nyansatt konsulent i Styrmand. Han kom fra en jobb i Drammen kommune, og den daværende 31-åringen var spent på ny arbeidsgiver, nye kollegaer, og nye oppgaver. Han begynte i jobben i mai, men da var allerede Norge stengt ned.

– Jeg bodde på hybel de første månedene, og så kom pandemien med hjemmekontor og lockdown. Overgangen ble stor. Det var litt skummelt, og man ble veldig alene. Samtidig fikk jeg mer og mer ansvar som jeg måtte følge opp. Det ble litt babysvømming over det. Flyter han tro, sier Martin og ler.

Han innrømmer at han var stresset i begynnelsen. Han visste at rollen som konsulent i utgangspunktet innebar mye tid alene ute i oppdrag, men han var ikke forberedt på å møte sin nye hverdag på denne måten. Spørsmålene var mange, men å bygge relasjoner over nett er ingen enkel øvelse.

– Man vet aldri helt hvordan dynamikken er med sjefen og kollegene på en ny arbeidsplass. Et jobbintervju er en såpass kunstig situasjon at man må prøve ting i praksis. Et spørsmål som melder seg raskt er «hvor greit er det å ta en telefon til sjefen?», sier Martin

Sparring og oppfølging

– Hos Styrmand går dette med kommunikasjon begge veier heldigvis. Jeg fant ut ganske kjapt at jeg har en kollega som bor et par steinkast fra meg. Vi tok noen kaffekopper og pratet litt. Det å bli kjent med folk i det uformelle, sosiale fellesskapet var det jeg savnet mest. Det er mye vanskeligere over en Teams-skjerm, sier Martin.

Han valgte å følge magefølelsen, og da han tok telefonsamtalen han hadde utsatt fikk han responsen han hadde håpet på.

– Man kan lett føle at dette burde jeg kanskje ha visst, og at man har mange dumme spørsmål. Det er nok ganske vanlig når man er ny. Som ung savner man raskt en mentor. Jeg hadde hatt tilgang på dette om jeg hadde våget å spørre. Da jeg først tok den telefonen var det et enormt rom for det jeg hadde savnet – den gode samtalen, oppfølgingen og sparringen, sier Martin.

Hans råd til 2020-utgaven av seg selv ville derfor vært å plukke opp den telefonen enda tidligere. Få svar på alle de dumme spørsmålene som egentlig ikke er dumme.

Martins metode

For å skape orden i kaoset han tidvis opplevde i begynnelsen ble løsningen å konsentrere seg om faget. Han ble sin egen rådgiver, og stolte på seg selv – både før og etter nevnte telefonsamtale.

– I mitt første prosjekt gjorde jeg ting jeg kunne godt. Det var en trygghet i det faglige, for dette visste jeg at jeg fikk til. Det var litt tilfeldig at det ble dette prosjektet, men jeg er veldig glad for det nå, sier han.

Siden fant han ut av fleksibiliteten i rollen, og mulighetene det ga å jobbe hjemmefra. Etter sommerferien kom han ut i et nytt oppdrag, og han fikk testet sin evne til å sette seg raskt inn i helt nye oppgaver.

–  Plutselig satt jeg og gjorde ting jeg aldri hadde gjort før. Koordinering av ulike typer sektorer i det offentlige, og det å finne noen felles planer her. Rapporter til ulike departementer hadde jeg aldri vært borti før. Jeg måtte føle meg frem, finne ut av ting, og løse oppdraget. Det klarte jeg, sier han

Selvledelse og integritet

I hans neste prosjekt begynte han også på hjemmekontor, men nå er det ikke stress som preger hverdagen.

– Man blir raskt tryggere i rollen, og man vokser på slike opplevelser som jeg har hatt. Det må man i en slik jobb, sier Martin om sin egen modningsprosess.

Han kunne valgt å gå til konsulentselskaper med en mer linjepreget organisering og strammere rammer, men han valgte bevisst Styrmand. Han jobbet med en nåværende kollega allerede da han var i Drammen, og denne styrmanden mente Martin ville klare brasene.

– Han er en ufattelig dyktig og fin fyr. Han mente dette kom til å gå fint. Det ville han ikke ha sagt uten å mene det. Han er typen som snakker til sist, og som alle lytter til. Når han sa dette til meg så tenkte jeg at det her vil jeg, sier Martin.

Han tror ikke Styrmand er for alle, men er man selvgående og trygg er det et godt sted å jobbe.

– Noen kan føle seg kvalt av for stramme rammer. Er man sterk i seg selv både som type og faglig, er friheten her mye verdt. Integritet og evne til selvledelse er viktige egenskaper, og det må gi deg noe å gjøre en god jobb også når ingen ser deg, sier Martin.

Millenials søker mening

Styrmand er bevisst tett oppfølging av nye ansatte i form av ganske uformelle oppfølgingssamtaler. Det handler også om forventningsavklaring, og det å skreddersy en kontakt basert på hvem man ansetter, og hva slags behov den enkelte har.

–  Jeg er et barn av min generasjon. En ordentlig «millenial» som mener «purpose» og verdigrunnlag er noe av det viktigste for et selskap. Knut Arne, som er daglig leder, var med å starte Styrmand, og jeg spurte ham hvorfor de startet selskapet – og hvorfor vi fortsatt finnes. Det ledet til flere gode samtaler mellom oss, og at jeg som ung og nyansatt blir gitt anledningen til å stille store spørsmål og får tilliten til å utfordre sier mye om ledelsen. Jeg tror ikke vi hadde hatt alle de samtalene om dette var et stort selskap med mange ansatte. Her blir man man sett, hørt og tatt på alvor, sier Martin.

Han leste i denne tiden boken til Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, «Jegerånden», og den gjorde inntrykk.

– Den handler også til dels om ledelse. Han sier noe om at det er forskjell på lojalitet og det å følge blindt. Styrmand har en hel del folk med fartstid fra Forsvaret. Det har ikke jeg. Men en del av verdisettene derfra er videreført hit på en fin måte. Lojalitet får du kun ved å møte folk på en ordentlig måte, sier Martin.

Tillitsbasert forhold

Martin hadde et bevisst ønske om å bli konsulent, og snakket med flere potensielle arbeidsgivere. Spesielt ett spørsmål bidro til å gjøre valget enkelt for ham.

– Da de andre selskapene jeg pratet med spurte «når kan du begynne», så spurte Knut Arne «når passer det for Drammen at du kan bytte beite». Det er noe helt annet. Man kan forlate et ryddig bord på den måten, sier Martin.

Våren 2021 hadde han jobbet alene hjemme i et år. Da ba han om en samtale med markedssjefen i Styrmand. På det tidspunktet var det rom for å videreføre eller avslutte oppdraget han stod i etter sommerferien. Martin ba om å få et nytt prosjekt sammen med flere Styrmend, og slik ble det. Han kom da inn sammen med to kollegaer i et nytt prosjekt.

– Respekten for mitt innspill, og at det ble tatt til følge, var veldig viktig for meg, sier Martin.

Ingen hensikt med spisse albuer

Da han fikk konsulentjobben var samboeren hans bekymret for at hun ikke kom til å se ham igjen. Forestillingen om 70-timersuke, titteljakt, og full rulle i hamsterhjulet er nok ennå stereotypiske oppfatninger av bransjen, men det trenger ikke være slik i praksis.

– Her er det stor grad av selvledelse. Skal selskapet være raust å ha plass til alle typer må de ansatte også være rause typer. Spisse albuer har ingen hensikt i et slikt miljø, for strukturen er flat. Her kan man kalle seg hva man vil bare man ønsker å utvikle seg som fagperson, sier Martin og humrer.

Han er i ferd med å runde serien «Suits» på nytt, og når superadvokat Harvey Specter klatrer i gradene i New York kan man lett la seg rive med.

– Alle vil bli advokat når man ser på «Suits». Akkurat da er det veldig kult med titler og karrierejag. I virkeligheten er dette ganske uinteressant for meg. Jeg ser allikevel på meg selv som en ambisiøs type som har lyst til å få til noe skikkelig. Det som betyr noe er hva du gjør, hvem du gjør det sammen med, og hva det gir deg, sier Martin.

På Rumpeldunk-landslaget

Da han begynte på mastergraden sin fant han ut at Oslo studentidrett hadde et Rumpeldunk-lag. Som ihuga Harry Potter-fan ble valget veldig enkelt. Rundt 10.000 utøvere jager ball med feiekost på verdensbasis. I Norge er det 5-6 seriøse lag, og det betyr at du kan starte med dette i voksen alder, og faktisk bli spiller av internasjonalt kaliber.

– Jeg har nå spilt på landslagslaget i fire-fem år, og også vært landslagstrener siste periode. Landslagsdrømmen man hadde som guttunge leves plutselig ut nå. Å spille med flagget på brystet er stort uansett, sier Martin som har drevet med fotball hele barndommen .

At han som konsulent kan leke seg med Rumpeldunk-lidenskapen er noe han ikke tar for gitt, og Martin mener det igjen peker tilbake på dette med raushet.

– Å vite at man kan ta seg fri for å dra på Europacup i Irland er fantastisk. Responsen fra kollegaer er at dette er gøy. Her er det rom for å følge opp barn, drive med karate, eller å gjøre som meg. Å utvikle hele mennesket er like viktig som den faglige utviklingen.